Kjøp av hund
For deg som søker en liten, ikke alt for vanskelig hund – ikke for mye pelsstell og ikke for livlig temperament:
Velge hundrase
Det skulle vært så enkelt at man bare kunne regne seg frem til et antall passende raser, men jeg skal prøve å gi noen råd i stedet. Ikke tenk utelukkende på utseendet. Tenk med på hvordan du vil at hunden din skal være, skal du kun ha den til selskap?
Vil du trene mye lydighet, agility, spor eller annet med den? Helt enkelt, hvilken funksjon din nye kamerat skal fylle! Først etter den funderingen syns jeg det er på tide å tenke på eksteriøret. Når det gjelder eksteriøret er pelsen en viktig ting å ta hensyn til. Om man ikke er interessert i pelsstell, er for eksempel en amerikansk cocker spaniel et dårlig valg, uansett hvor søte de er! Men om man allikevel faller pladask for en langhåret rase, kan man jo alltids velge å klippe ned hunden.
Noen raser som kanskje kan leve opp til forventninger om en liten, ikke alt for vanskelig hund, og som du kan lese mer om og til og med besøke noen oppdrettere av er dvergschnauzer, dvergpinscher, italiensk mynde, kinesisk nakenhund og basenji. Dvergpuddel er en rase som har mye hår men som lett kan holdes ekstremt kort i pelsen. Ellers er de små selskapshundrasene ofte rikelig pelset, for eksempel malteser, shih tzu, löwchen, lhasa apso, japanese chin for å nevne noen. Uansett hva slags rase du er interessert i, anbefaler jeg deg til å finne ut mest mulig om rasen. Innsiden er tross alt mye viktigere enn utsiden! Å velge en renraset hund gir en viss ”varedeklarasjon”, du kommer til å vite på forhånd hvordan hunden kommer til å bli og hva slags liv du kan forvente deg sammen med den. Om du velger en blandingshund vet du ikke hva slags resultat det kommer til å bli.
Du som søker en brukshund og en litt større hund som du vil trene mye og kanskje konkurrere med: Brukshunder er særlig avlet for å ha egenskaper som mennesket kan ta nytte av – jakt, kamp, vakt, gjeting etc er egenskaper som alle hunder har, men som nettopp hos bruksrasene er mer eller mindre fremtredende. Det er stor forskjell på for eksempel en schäferhund, en riesenschnauzer og en gjeterhund som en collie. Alle brukshunder vil arbeide og er aktive, men på ulik måte. Om du for eksempel velger en dobermann får du antakeligvis en aktiv hund med mye hopp og sprett de første årene, da dette er en rase som modner og blir voksen først ved tre års alder. En schäferhund modner tidligere. Flere brukshunder modner relativt sent og krever ikke bare en hel del trening, men også tålmodighet. Les om ulike brukshundraser i hundebøker, og tenk på om hundens vakt- og gjeterinstinkter gir muligheter eller problemer.Ta kontakt med din nærmeste brukshundklubb og spør om det finnes noen medlemmet som trener og konkurrerer med sin hund av en rase du er nysgjerrig på. Det er alltid bra å rådføre seg med flere vanlige eiere av rasen man er interessert i, før man tar kontakt med oppdrettere. Gjennom kontakt med andre eiere bør man få et hint om hvordan rasen er å jobbe med for en som ikke kjenner til rasen like mye som en oppdretter. Så råder jeg deg til å ta kontakt med raseklubben, for eksempel dobermannklubben om du er interessert i den rasen. Der kan du finne oppdrettere av rasen. Dersom det finnes flere som har valper samtidig, kan det være bra å velge en som bor innen rimelig avstand fra deg, dersom de har tilbud om valpetreff hos oppdretteren siden du har fått hjem og startet ditt liv med valpen. Det kan gi god støtte under oppdragelsen av valpen. Steg tre blir å passe på at du får vært med på valpekurs, helst før valpen har blitt fem måneder gammel, fordi du får de beste resultatene om du kan begynne å jobbe med kontakttrening så tidlig som mulig. Da tror jeg at dere får den beste starten sammen.
Copyright © IMMI Branschorganisation 2002