Article ID: 172

En leder er en ressurs for sin hund

Det er dessverre ofte slik at hundens og eierens oppfatninger om hva som er viktig i liver ikke stemmer overens. Å være/bli ”flokkleder” blir man ikke kun gjennom å lære hunden å se oss i øynene i visse situasjoner. Det handler mer om et forhold der eieren blir en ressurs for hunden, noen den vil følge, høre på, og samarbeide med fordi det er en fordel å gjøre dette. Eieren er den som fikser ting som har stor verdi, dvs mat, aktiviteter og trygghet m.m. At hunden tjener på enkelte ting gjør at den vil utføre dette oftere, for eksempel belønner vi all spontan kontakt fra hunden, vil den søke vår kontakt oftere. Vi belønner oppførselen vi vil at hunden skal gjøre oftere, og overser (gir ingen oppmerksomhet til) oppførselen vi vil skal opphøre.

Ulike hunder har ulike formål med å føye seg etter eieren. En terrier er jo for eksempel avlet for å kunne klare seg på egenhånd, ellers kunne den ikke overlevd møte med en rev, grevling m.m., noe som gjør at det kan være vanskeligere å få den til å forstå vitsen med å samarbeide med deg som flokkleder. Men det er ulike individer også, og finner man bare riktige aktiviteter og belønninger, så kan man ofte komme ganske langt i kontakt og samarbeidet med en terrier også, så løpet er ikke kjørt. Det er bare lettere å få til et samarbeide med en hunderase som er avlet for nettopp den oppgaven. 

Skrevet av: Lasse Deregård