Article ID: 165

En av de vanligste årsakene for å søke profesjonell hjelp med hunden, er at det har vist noen form for aggresjon. (Dette er også en vanlig årsak til at unge, helt friske hunder avlives). Aggresjon er et svært ladet begrep for folk flest, og når det er en hund det står på, da er det ikke mange av oss som forblir uberørt.

Et vanskelig begrep

For en konsulent for problemhunder  er begrepet "aggresjon" helt utilstrekkelig. Som en hundepsykolog, arbeider man vanligvis svært lite med symptomer, men fokuserer på årsakene til problemet. Det vanligste problemet er at hundeeierens problem er ganske forskjellig fra det til hunden. Hvis hunden gjør utfall mot andre hunder, kan hundeeiers problem være frykten for at hunden skal skade noen, at hunden er for sterk, eller frykten for andre folks reaksjoner, for eksempel. Mens hundens problem er kanskje at den ønsker å leke, skremme, få oppmerksomhet eller bare få noe til å skje. Dermed blir det en rekke andre komponenter som må tas i betraktning, før man gjør en vurdering og setter dette ut i livet.

Grad av aggresjon

Først ønsker man å kartlegge hvor sterk aggresjonen er. (Skalaen er selvsagt fra et truende blikk, gjennom en rekke graderinger og kombinasjoner, til å bite uten bitehemninger). Det er også av interesse å vite om hunden kan bli distrahert, og i tilfelle med hva. Så må man kartlegge hva som utløser aggresjonen, dvs. når hunden blir sint, hva som øker aggresjonen og hva som senker den. (Ved aggresjon mot andre hunder pleier f.eks avstanden til den andre hunden å ha en stor innvirkning).Øvrige signalerSå er det på tide å tenke litt på hundens andre signaler. Virker hunden usikker, eller selvsikker? Hvis den virker redd, er det på grunn av ytre trussel, eller det kan være frykt for straff eller ubehag?

Stressfaktorer

Mulige stressfaktorer må også vurderes. Forhøyede nivåer av stress - uansett grunn, kan få hunden til å overreagere. Det er derfor viktig å lage en såkalt stressanalyse. Man må finne ut om hunden er utsatt for å være over- eller understimulert, lider av smerte, sykdom, lav selvfølelse, nedsatt funksjon av hørsels-, syns- eller lukteorganer, om kostholdet er balansert og hensiktsmessig, om det er grunn til å tro at hund tidligere vært utsatt for sjokk og så videre. En stressanalyse kartlegger på denne måten mange potensielle årsaker til stress, og dermed økt risiko for aggresjon.

Forholdet mellom hund og fører

Forholdet mellom hund og fører er en annen viktig brikke i puslespillet. Er hunden usikker, trygg eller kanskje beskyttende mot sine eiere? Hvordan håndterer eieren hundens aggressivitet? Dersom eieren også er sint i denne situasjonen, kan hunden lett mistolke det og tro at de arbeider sammen mot en ytre trussel, og bli enda tøffere i den tro at den har støtte fra sine eiere. Eller tenker den kanskje at eieren er redd og må forsvares! Personlig tror jeg også at vold avler vold og at aggresjon vil føre til nye konflikter. En hund som oppdras ved hjelp av aggresjon (dvs. man blir sint og straffer den når den gjør feil) er nok mer sannsynlig til å prøve å løse sine problemer, = tilfredsstille sine egne behov (mat, intimitet, hvile, territorier og andre ressurser) med aggresjon.

Knurring

En av hundens mest misforståtte signaler er knurringen. Mange synes å tro at knurring alltid leder til  utfall og bitt, men det er snarere det motsatte. Med knurring kan hunden fortelle deg at det føler seg truet eller at den blir satt i en situasjon den ikke kommer seg ut av selv. Hvis knurringen respekteres (ved å øke avstanden til hunden) slapper hunden av og ingenting mer skjer. På en annen side, hvis man straffer  hunden når den knurrer, får den sine mistanker bekreftet - det var virkelig noe farlig på gang. Hvis et knurr blir respektert, er det svært sjelden aggresjonen eskalerer. Hvis man korrigerer hunden og dermed lærer den at det er forbudt å knurre, mister hunden mulighet til fredelig be om litt mer avstand. Når hunden når sin toleransegrense, hopper den sannsynligvis over høflighet, og går til angrep med en gang.

Kristina Mårtensson