Divaen har nå vært i hus i 3 uker, og ja hun er en diva hun! Prinsessen over alle prinsesser.... I hvert fall tror hun det. De enkle reglene her i huset passer ikke den lille frøkenen. Fortsatt går vi rett opp i sofanen som den største selvfølge for ingen prinsesse kan sove på gulvet! Labber opp på benken for å se om det er noe spiselig, det må enn jo når enn er så liten og ikke får med seg hva som er på benken må enn skjønne. Alt kan tygges på og når det er smakt på så kan faktisk det meste spises også.

Plenen er visst til for å spises den også, til mn fars store fortvilelse. En ting har hun i hvert fall forstått riktig og det er at Ivo er verdens beste! Han kan lekes med, brukes som tyggeleke, soves på og han er faktisk en god pute til å hoppe på også.

Forventningene til hvordan Ivo skulle takle dette var store og jeg hadde ingen andre tanker enn at dette går veldig bra! Han er snill som bare det og er veldig rettferdig og tålmodig, men jeg kunne ikke ha forestilt meg at dette skulle gå så bra! Han kan leke med henne, hun får sove omtrent på ryggen hans, ta lekene hans, tygge på han og de kan stå her å dra i hver sin ende av leken og han er så forsiktig.
Selv om en er liten så lærer enn fort(i hvert fall ting som fører til lek eller godbit sier Lea). I løpet av 3 uker nå så har hun lært sitt, kontakt, og vi holder på med innlæring av utgangsstillings, dekk og det å virkelig få henne til å skjønne sitt og kontakt i alle slags situasjoner. Vi har trent noen ganger på oppstilling og det går strålene for en prinsesse vet å vise seg frem hun!

Innkalling har det også blitt litt av. Vi har trent mye på bur og det går veldig bra. Hun kan fint legge seg der å sove hvis hun er trett men hvis frøkenen vil noe annet så kommer det maaange klager som med alt annet som ikke passer henne. Ikke noe bjeffing, stressing, graving bare litt surting og klaaaaaging må til en og annen gang. Lært å gå i bånd har hun også.
Alt i alt så er det spennende å ha Lea i hus og hun er VALP! Ivo var eksemplarisk som valp og fant aldri på noe tull og det kan jeg ikke sin om hun her. Hun er en stor kosegris og elsker å kose, hun er veldig oppmerksom og veldig lærevillig. Full av liv og sprell med egne meninger. Jeg virkelig stortrives med å trene henne og jeg kan med hånden på hjerte si at dette virker som en hund som jeg kan ha! Jeg var skeptisk en liten stund for jeg er sær og vanskelig når det kommer til hunder egentlig. Jeg blir glad i de alle og har ikke problemer med å ha de men det skal det lille ekstra til for at jeg skal få en knall god konkurranse og arbeidshund. Det er vanskelig å forklare men Ivo er en sånn hund og vi har en kjemi og et bånd som av og til faktisk overasker meg også.
Jeg gleder meg til fortsettelsen og det skal bli spennende å se hva jeg klarer å få til med divaen når hun forstår at hun ikke kan være en diva hele tiden.