17 svar på denne tråden

[calypso]

Hei!
Jeg har en puff-tispe på 10 mnd.
Jeg trenger virkelig råd ang. å ha hunden min i bilen. Hun sitter i et stål-bur baki som er ganske romslig, hun kan stå på to hvis hun vil og hun har mange pledd og myke underlag. Når vi kjører på asfalt i høye soner (50-80 soner), er hun rolig og flink og slapper helt av. Ingen problemer. Kjører jeg derimot på grusveier eller inn i gater der jeg svinger mye, må stoppe litt osv - og ikke minst de siste meterne før vi ankommer feks. hjem, på jobben min (jobber i stall der hun er med meg), hos kjæresten osv der hun kjenner seg igjen: klikker hun FULLSTENDIG! Hun skrik-bjeffer, hyler og piper og bli helt mongo...

Jeg tenkte at det i starten var protester mot buret og at det ville avta, (det har det også gjort forsåvidt, før var hun også urolig når vi kjørte fortere), så jeg bestemte meg for å ignorere henne fullstendig. Jeg har prøvd å bare sitte i bilen og la henne hyle og skrike og vente til hun blir stille og har vært stille en liten stund før jeg går ut av bilen og slipper henne ut. Dette har jeg gjort siden jeg fikk buret (før satt hun litt i sele, på fanget når jeg ikke kjørte osv.), og dette har nå pågått i ca 3-4 mnd og jeg holder på å klikke.

Så i det siste har jeg mistet tålmodigheten min og har reagert med å brøle tilbake til henne rett før hun setter i gang... Det virket som hun ble litt sjokkert i starten og roet seg litt med utbruddene, men nå ser hun ut til å ignorere meg og fortsetter som før. Jeg er SÅÅÅÅÅÅ lei av utbruddene hennes, ikke minst er det utrolig flaut og frustrerende å feks. stoppe foran en butikk med masse mennesker rundt om kring og det høres ut som hun blir torturert.

Hun kan se DELVIS ut bakruta (har skrårute), og det er lyst og fint der. Når hun er alene i bilen bruker jeg et teppe over buret og da roer hun seg som regel etter noen få minutter med hyling/piping og sovner. Så jeg kan godt forlate henne i bilen, det er når vi stopper hun eksploderer. Jeg vurderer nå å ha et mørkt teppe over buret konstant, men det blir jo veldig mørkt og dårlig lufting, dessuten oppfører hun seg eksemplarisk når vi bare kjører...

Jeg vurderer også å få tak i DAP-spray og prøve det i bilen...

Vær så snill gi meg råd, jeg er så drittlei og vil få dette til å fungere. Det er svært sjelden jeg mister besinnelsen min og jeg trener positivt og med klikker, har aldri korrigert henne fysisk... Og selv om hun har andre "greier" jeg trener med, så er dette det eneste jeg er fullstendig blank på, jeg aner ikke hvordan jeg skal få dette til å fungere... Alt annet går veldig fint og jeg er kjempefornøyd med henne totalt sett.

Hjelp?!

[lijenta]

Tja når du sier hun kan stå på to da vil jeg tro buret er for stort. Har du flust med tepper og myke ting i tilleg så blir det jo reine sjøgange og det er jo ikke noe godt i det heletatt. Husker BOrder Collien her når hun var valp og var alt for liten til mitt doble bur så var hun mye mer urolig enn med buret som sønnen min har som var tilpasset snuppa. Idag som voksen går det fint men jeg syntes fortsatt at buret er i det største laget så hadde hun vært min hadde jeg skaffet et annet bur.

[MegaMarie]

Jeg tror det kan ha med forventningene å gjøre. Hun vet at det er noe spennende som skjer når dere stopper. Min hund pleier også å bli urolig akkurat siste stykke før vi er hjemme, den veien "kjenner" hun igjen.

Tips til hva du kan gjøre har jeg ikke, for bikkjen min er på samme viset. Kanskje kjøre til noen kjedelige steder i blant? Kjøre til stallen uten å la henne gå ut av bilen?

[Snusken]

Som lijenta tenker jeg og ett altfor stort bur uten den hensikten ett bilbur skal ha. Du kan like gjerne ha hunden løs. Min erfaring er kun at mindre bur i bil = roligere hund. Ser og dette i sammenheng med kjøringa di. Når du ligger på flat vei trenger heller ikke hunden vegger å støtte seg til som når du kjører på småveier / by o.l. Har selv ett dobbeltbur med uttagbar vegg. Nå har jeg rolig hund i bil men ser jo tydelig at han trives mye bedre med bare halve buret enn hele for han får hold seg fast og blir ikke slengt rundt.

[calypso]

Har aldri tenkt tanken at buret er for stort... Hun hadde et mindre plast-bur før som hun var i, men jeg kan ikke huske hun var noe særlig mye bedre der. Kanskje verre til og med. Men kanskje jeg skal prøve å kjøpe skillevegg så det blir mindre plass, det skader ikke prøve i hvert fall... Det er så stort at hun kan strekke seg helt ut, så det er ganske avlangt og høyt, men ikke bredt.

Kanskje jeg skulle stoppe endel når vi kjører, der det ikke skjer noe som helst, og bare begynne å kjøre igjen når hun blir stille... Hva tenker dere om å dekke til buret litt da?

[Gullulven]

Snusken skrev 05 February 2012 - 07:08 PM:

Som lijenta tenker jeg og ett altfor stort bur uten den hensikten ett bilbur skal ha. Du kan like gjerne ha hunden løs. Min erfaring er kun at mindre bur i bil = roligere hund. Ser og dette i sammenheng med kjøringa di. Når du ligger på flat vei trenger heller ikke hunden vegger å støtte seg til som når du kjører på småveier / by o.l. Har selv ett dobbeltbur med uttagbar vegg. Nå har jeg rolig hund i bil men ser jo tydelig at han trives mye bedre med bare halve buret enn hele for han får hold seg fast og blir ikke slengt rundt.

Bin there, done that.. Signerer Snusken sitt innlegg, er også min erfaring.
Hos oss med Sha var det så ille en periode at jeg var truende til å operere vekk stemmebånda hans!

Min erfaring ble ihvertfall at små bur med teppe over funker best, det trenger ikke være mørkt og tett, men skjerme fra det som beveger seg der ute, samt mindre gjenkjennelig til de plassene de har forventninger til (hjem, jobb, kjæreste, trening, hundevenner ol). Her er noen av de metodene og erfaringene jeg hadde med Sha, og han var en hund som virkleig likte å ligge i bilen, men ikke så glad i at den bevegde på seg annet enn i tuneller: klikk og godbit (funksjonen var det så lenge noen satt i baksetet, men når vi var alene funket det ikke), alltid kjøre til noe hyggelig (det økte bare forventningene og hunden var mer eller mindre stresset hver gang vi var å kjørte, selv om hylingen var minsket), kjøre ofte men korte avstander (omg IKKE prøv den metoden)... Såh etter et tips om avstand og kjørestil, heiv jeg ett teppe over buret og kjørte og kjørte og kjørte i 8 timer i strekk (nittedal - trondheim), kom til verdens kjedeligste plass, tisset, drakk og spiste, startet på tilbaketuren og vips så var problemet løst

En ting til, har du tenkt på hvordan det er å sitte/ligge bak i bilen? Det vibrerer og gynger mer bak i bilen enn det gjør framme, og vi mennesker sitter ganske stødig i sete i forhold til på en flate. Vær bevist på hvordan du kjører på grusvei og svingete veier, om du merker at du lener deg i sete i svingen, tenk deg hvordan du ville følt det om du satt på en flate der bak.

Edt: skrivefeil

[Snusken]

calypso skrev 05 February 2012 - 07:17 PM:

Har aldri tenkt tanken at buret er for stort... Hun hadde et mindre plast-bur før som hun var i, men jeg kan ikke huske hun var noe særlig mye bedre der. Kanskje verre til og med. Men kanskje jeg skal prøve å kjøpe skillevegg så det blir mindre plass, det skader ikke prøve i hvert fall... Det er så stort at hun kan strekke seg helt ut, så det er ganske avlangt og høyt, men ikke bredt.

Kanskje jeg skulle stoppe endel når vi kjører, der det ikke skjer noe som helst, og bare begynne å kjøre igjen når hun blir stille... Hva tenker dere om å dekke til buret litt da?

Det er vel ganske klassisk at folk flest tenker at buret må være stort nok. Det skal bade sittes,ståes,snues og danses. Og så kjøper man gjerne de dyreste burene for de skal være trafikksikre, men de er jo som å hive hunden i en vaskemaskin for å bli kastet rundt i en ev. ulykke om det er for stort. Hunden din er 10mnd om du har prøvd noe tidligere er vel ingenting som er gitt for hvordan hunden blir. Bilbur tenker jeg som så at skal være litt trangt og "tvinges" til ro. Monsteret mitt kan ha en tendens til å brøle litt mot forbipasserende puddler o.l. men det tar liksom aldri helt av når han bare kan sitte der lutrygga og mene mye om mangt som å ha full fest på dobble plassen.

[Djervekvinnen]

Ja dekk til buret så ser ikke hunden nårtid bilen nærmer seg "målet". Kjør mye på grusveier og i byen uten at det ender opp med tur og moro. Kun bare kjør til butikken feks. og hjem igjen. Det er ikke sikkert det hjelper, men verdt ett forsøk.

[calypso]

Tusen takk for svar Skal prøve oss frem ja, og skal skaffe skillevegg sånn at hun får mindre plass. Jeg kjøpte buret fordi det mindre jeg i utgangspunktet skulle ha ikke passet pga skråruta i bilen min, og fordi jeg har planer om flere hunder, sånn at jeg da kunne bare sette opp skillevegg så kunne jeg ha begge i samme bur. Skal oppdatere tråden med hvordan det går, fikk mer motivasjon og håp om at det kan ordne seg nå i hvert fall. Og jeg merker at hun er roligere når vi har kjørt mye enn på korte turer, som Gullulven beskriver så ser jeg at det kan være samme greia med brøleapen min også.

[calypso]

Hun piper nå mye mer i bilen og virker mer misfornøyd etter at jeg lagde skillevegg, men har derimot mindre utbrudd når vi stopper. Hun syter mer rett og slett. Hva anser dere som liten plass? Hun har muligeheten til å sitte oppreist, snu seg og legge seg i sammenkrøllet sovestilling. Hun kan også stå på alle fire uten problemer. Synes ikke jeg burde lage mindre plass i hvert fall. Nå syter hun mer sammenhengende enn før, når hun hadde større plass var det bare på grusveier/gater og når vi stoppa.

I går kjørte vi rundt i gater og på grusvei i 1 times tid, vi stoppa ofte der ingenting skjedde og gikk ut av bilen én gang på en mørk parkeringsplass der ingenting var spennende. Hun hadde så og si ingen utbrudd da, men det var MYE småpiping og klaging. Hvor fort burde jeg forvente endring? Og burde jeg forlate henne i bilen mer, la henne tilbringe mer tid der alene? Hun piper og skriker da i 3-5 min før hun blir stille og sovner (sjekker regelmessig). Så hun gir seg relativt fort når hun skjønner hun er alene.

[TonjeM]

Jeg tenker at hun kanskje har vært bilsyk/fortsatt er bilsyk. Det er vanlig at valper lett blir bilsyke, og etter å ha skranglet rundt i for stort bur en stund, så er det nok skikkelig etablert. Hun forventer å bli bilsyk når dere kjører, og med bilsyke er det slik at selv bare forventningen er nok til å faktisk gjøre bilsyk. Derfor hjelper det kanskje ikke så mye nå med et mindre bur som vil forhindre bilsyke.

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg satset på bilsele til hunden og latt henne kjøre i forsetet en tid. Dette primært for å bryte det etablerte bilforholdet. Det skal være gøy å kjøre bil! Dethadde jeg gjort lenge - minst 1 måned eller 2 - før jeg ville forsøkt å sette henne i bur baki igjen.

[MegaMarie]

Det er sikkert en liten forandring for henne å få et mindre bur. Gi det litt tid, og ikke gi oppmerksomhet for pipingen. Hunden min har hatt perioder med piping og perioder uten piping om hverandre uten noe særlig mønster på det. Men det gir seg etterhvert

[calypso]

TonjeM skrev 07 February 2012 - 01:12 PM:

Jeg tenker at hun kanskje har vært bilsyk/fortsatt er bilsyk. Det er vanlig at valper lett blir bilsyke, og etter å ha skranglet rundt i for stort bur en stund, så er det nok skikkelig etablert. Hun forventer å bli bilsyk når dere kjører, og med bilsyke er det slik at selv bare forventningen er nok til å faktisk gjøre bilsyk. Derfor hjelper det kanskje ikke så mye nå med et mindre bur som vil forhindre bilsyke.

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg satset på bilsele til hunden og latt henne kjøre i forsetet en tid. Dette primært for å bryte det etablerte bilforholdet. Det skal være gøy å kjøre bil! Dethadde jeg gjort lenge - minst 1 måned eller 2 - før jeg ville forsøkt å sette henne i bur baki igjen.

Det tror jeg ikke er tilfellet her... Hun har vært sånn i bilen hele tiden, og jeg har vekslet mellom å la henne sitte både i sele, på fanget (når jeg ikke kjører) og i bur. Dessuten er det ikke konstant piping, bare når vi kjører på grusveier og svinger mye i gater. Så jeg tror det er protester mot buret og forventninger til at noe skal skje (stressøkning).

[Malamuten]

Hva med og bare gå fra hunden i bilen en stund når du har parkert? Da forsvinner kanskje litt av forventningene med og komme fram..

[Hapzen]

Jeg vente til min å kjøre i bil ved å ha på henne sele i fremsetet først, så hadde jeg henne i bur i baksetet (sprinkelbur, slik at hun kunne se meg). Etterhvert gikk buret helt bak. Også dro jeg henne med meg i bilen bare for å gå på butikken, hente pakke osv, bare for at hun skulle være med, men det skjedde ingenting. Tok henne ikke ut av bilen, bare gjorde ærend og kjørte hjem igjen.

Per i dag har hun ingen forventninger når hun kommer i bilen, blir ikke oppgira eller lager noen form for lyd uansett.

[calypso]

Malamuten skrev 07 February 2012 - 04:19 PM:

Hva med og bare gå fra hunden i bilen en stund når du har parkert? Da forsvinner kanskje litt av forventningene med og komme fram..

Jepp, dette har jeg tenkt på faktisk... Ettersom hun roer seg så er det kanskje like greit å bare la henne sitte i bilen alene etter at vi har stoppa, sånn at hun slutter å forbinde det å stoppe med at noe skjer!

Hepzen: Jeg bruker vanligvis å ha henne med meg på butikken og sånt, vi kjører stort sett bil hver eneste dag faktisk. Men så skjer det jo mye også.
Men ja, skal prøve å bare gå fra henne så får hun komme ut når hun har roa seg

[rottmaneier]

Jeg har samme problem med den nest eldste i flokken. Hun begynner og pipe og hyle når vi kjører av veien og inn på grusveien/parkeringen. Da vet hun at hun skal ut, og hun blir helt gal. FØRSTEMANN UT! Jeg har prøvd å la henne sitte i bilen til hun roer seg, men hun sitter og piper/hyler i 1 time hun hvis det er det om å gjøre. Så jeg har egentlig bare vendt meg til det, og slipper henne ut ført for å slippe å høre på bråket hennes Vet det sikkert er helt feil metode, men har iallefall blitt sånn her. Det er rett og slett svært høye forventninger...

Vi har 2 stykker på hundeluftingen som vi må kjøre 10 min med for å komme til turområdet. De setter igang ett realt bråk bare vi bremser ned i ett kryss/rundkjøring, you name it. Og når vi kommer på selve turområdet og de vet vi er fremme, sitter de begge og ni-bjeffer og hisser opp hverandre. Med de hjelper det å stoppe bilen, slippe ut alle andre først, og lukke døra. Da er det stille etter 2 min, og de får komme ut. Men på selve kjørestrekninga har jeg med meg ørepropper, for å høre på en schæfer og en annen stor hund bjeffe, pipe og ule i ett sett er ikke særlig behagelig for øra

[calypso]

rottmaneier skrev 07 February 2012 - 05:32 PM:

Jeg har samme problem med den nest eldste i flokken. Hun begynner og pipe og hyle når vi kjører av veien og inn på grusveien/parkeringen. Da vet hun at hun skal ut, og hun blir helt gal. FØRSTEMANN UT! Jeg har prøvd å la henne sitte i bilen til hun roer seg, men hun sitter og piper/hyler i 1 time hun hvis det er det om å gjøre. Så jeg har egentlig bare vendt meg til det, og slipper henne ut ført for å slippe å høre på bråket hennes Vet det sikkert er helt feil metode, men har iallefall blitt sånn her. Det er rett og slett svært høye forventninger...

Vi har 2 stykker på hundeluftingen som vi må kjøre 10 min med for å komme til turområdet. De setter igang ett realt bråk bare vi bremser ned i ett kryss/rundkjøring, you name it. Og når vi kommer på selve turområdet og de vet vi er fremme, sitter de begge og ni-bjeffer og hisser opp hverandre. Med de hjelper det å stoppe bilen, slippe ut alle andre først, og lukke døra. Da er det stille etter 2 min, og de får komme ut. Men på selve kjørestrekninga har jeg med meg ørepropper, for å høre på en schæfer og en annen stor hund bjeffe, pipe og ule i ett sett er ikke særlig behagelig for øra

Cred til deg som holder ut! Jeg blir nemlig GAAAAAL! Haha. Hater bjeffing og syting i form av pip og skrik... Er så fælt. Men min roer seg veldig fort da, sjelden det tar mer enn 5 minutter før hun blir stille når jeg forlater henne! Så jeg tror jeg prøver å la henne være igjen og heller kjører mye på grusvei og i gater uten at det skjer noe