OlavEmil skrev 11 December 2011 - 09:55 PM:
Hmm... Eg meinte sjølvsagt å skrive "eg synst forresten det er ganske teit"

.
Nei, altså, eg er no av den formeining at når ein vel å gje ungen sin to namn, så er det fordi ein ønskjer at ungen skal ha to namn. Elles kan ein jo berre gje dei eitt namn. Men for all del...
*klippeklippe*
Dette falt overhode ikkje i god jord hos mine besteforeldre på farssida. Eg fekk eit langt brev av dei, der dei mellom masse anna skreiv at "dette ikkje kan tolkast på nokon annan måte enn ei utmeldinga av slekta". Eg var nok naiv, men det hadde aldri falt meg inn at dette skulle vere noko problem overhode, og at det skulle vere så til dei grader uakseptabelt, kom som ei stor overrasking for meg. Det vart brått litt mindre hyggjeleg å omgås dei etter det, ja...
Jeg har to fornavn, og bruker bare ett av de. Egentlig skulle det ha vært de to fornavnene i ett, men heldigvis for meg så skreiv presten feil, så jeg fikk to i stedet for. Jeg kan ikke fordra det andre fornavnet mitt (det heter vel strengt tatt mellomnavn, men jeg kom litt i en dårlig steam her, så

), og vurderer sterkt å fjerne det. Mamma og pappa ble lettere fornærma når jeg nevnte det, så jeg tror kanskje jeg blir nødt til å forklare de hvorfor jeg ikke liker det navnet først, i såfall.
Sønnen min har to fornavn fordi både faren hans og jeg har det. På de tre årene mellom han og datteren vår, kom vi frem til at ingen av oss bruker mer enn ett av de, og det gjør heller ikke faren min, faren hans, brødrene hans eller fetteren hans (min bror og mine "nærmeste" kusiner og fettere har bare ett fornavn), så derfor fikk datteren vår bare ett. Eneste gangen jeg bruker begge fornavnene til sønnen min, er når jeg begynner å bli sur eller sint på han, det er også de eneste gangene jeg skulle ønske at datteren min hadde to navn

Eneste gangen noen bruker begge fornavnene mine, er når brodern vil gjøre meg forbanna, eller når jeg treffer på bestefedre eller tanter (jeg har ingen bestemødre lenger, og ingen onkler jeg har kontakt med). Ikke engang mamma eller pappa bruker begge fornavnene mine lenger.
.. Har jeg kommet hjem fra kjøretur, som har vært unødvendig spennende pga regnet som la seg som is på frontruta, og et par vindusviskere som innimellom hopper ut av festene sine. Selv jeg skulle ønske det kom snø i stedet for regn nå (og nei, jeg er ikke dopa på smertestillende

). Er vel bare å finne senga vel, om knappe 6 timer er det opp og hopp og alt det der igjen.. Endelig mandag, liksom.
Kom forøvrig på en ting jeg lurte på.. Er det vanlig å "vokse" mye i fingrene fra man er fjortis til man er førtis, liksom? Datteren min har spredd om seg med pyntegreier i dag (hun skal på ball på torsdag, og er litt sånn

pga det), så jeg har rydda opp gullringene hennes nå nettopp. Greia er at halvparten av ringene hennes (nå høres det ut som hun har en hel haug av dem, sant?) var ringer jeg fikk til konfirmasjonen min, men siden de absolutt ikke passer i det hele tatt lenger, så har hun fått dem. Og det var liksom det jeg lurte på da - er det vanlig å vokse fra sånt? Det er rett nok 15-20 kg siden, men jeg syns å huske at jeg brukte de sånn for 10-15 kg siden også, og nå slår det meg som fysisk umulig å gå ned såpass at de ringene passer igjen (nei, jeg har ikke tenkt å prøve

). Er det noen her - som er voksne

- som fortsatt bruker f.eks ringer de fikk til konfen, eller da de var unge?