Har du forsket på om han takler å bli "avbrutt" på andre måter? Du trenger jo ikke bli irritert og frustrert, bare tenk at feiling også er en vei til rom - man MÅ feile for å lære hva man skal gjøre. Men da må man jo også ha en måte å avbryte hunden på slik at man kan prøve på nytt, slik at man får noe å belønne.
Ang. belønning må du også huske å være litt på "barnehagenivå" iblant og belønne i begynnelsen, FØR han setter seg.
Men tilbake til det med å avbryte hunden. Har du prøvd å bare "tullesnakke" til han, si noe som "oiiida, det var vel ikke det vi skulle gjøre" med barnslig og litt teit stemme på en måte, uten noe sure miner what so ever, "lek" hunden tilbake til der du begynte hvis dere har forflyttet dere (dans litt bortover og få hunden til å følge deg frivillig f.eks. Det gjør jeg av og til.

Men jeg sier mest bare "oi, nu må vi prøv på nytt"
Jeg ser hunden min "faller" litt når hun ser at jeg blir frustrert, men da prøver jeg heller å avslutte treningen før jeg blir frustrert og omstiller tankegangen min til neste treningsøkt. Vi "leker" inn det som skal læres, og alt skal være morsomt. Å bli avbrutt skal IKKE være negativt, det skal bare gi en ny sjanse til å fortjene belønning. Er hunden veldig lav og berørt av å bli avbrutt må man prøve å bygge den opp, og lære den at det ikke er farlig å gjøre feil. Her kommer "babystep"sene inn igjen - belønn før hunden gjør feil, og hjelp den til å mestre så godt en kan.