Gå til innhold
Hundesonen.no

All aktivitet

This stream auto-updates     

  1. I går
  2. Hundepass

    Hei! Jeg og min søster passer gjerne noen hunder i sommer, de vil garantert få en fin ferie de må evt gå overens med andre hunder og katter. Pris blir vi eventuelt enig om, men vi gjør det for gleden så det er ikke det som betyr mest
  3. Nervøst temperement

    Hva vil det si å ha ett nervøst temperament? Hvilke hunderaser sliter med dette? Betyr det at de er stressa?
  4. 20-30 kilo hund

    Hva sa de ulike eierene om Portis,spansk vannhund og puddel?
  5. Rådyret Luna & podengoen Tellus

    Ja, ikke så interessert i noen av de andre. Så litt på Heeler en stund, men har forstått at det er litt helsepoblematikk der. Hvordan syns du han er når det gjelder jakt? Ja, vi trener med de på mellomgruppen De er skikkelig søte! Men hennes er strihåret da, jeg foretrekker kort tror jeg Hater pelsstell Gratulerer med bronsemerke
  6. Running contacts

    Wooohoooo We are on fire nå om dagen! Jeg er skikkelig giret, spesielt etter å ha sett filmen. Jeg var ganske trøtt i dag, men har som mål å trene 3 dager i uken. Da må vi jo komme et godt stykke med disse løpende feltene! Så i dag stod jeg opp, ga hundene mat, pakket med meg min frokost og drog rett for å trene. Da jeg kom opp på treningsbanen var det en hel barnehage der på tur. Så vi fikk litt av en forstyrrelse kan man si. I tillegg begynte det å pøsregne! Jeg vet ikke hvor mye vann en slik treat and train maskin tåler, men jeg kledde på den posen den kom i etter litt. Mobilen min tåler vel sikkert heller ikke vann Men hva gjør man vel ikke for en treningsvideo? På slutten får dere se litt av forstyrrelsene vi fikk bryne oss på. De ungene gikk jo over stigen vår av og til I tillegg kom de for å hilse på Blondie som stod bundet, ved siden av, plutselig kom de løpende med en frosk de hadde funnet, så skulle de se på og stilte masse spørsmål om hva vi holdt på med. Tidi er verdens beste da Hun har virkelig aldri brydd seg noe om forstyrrelser. Hun jobber på likevel. Jeg tror nok jeg var mer forstyrret enn henne, da jeg følte jeg måtte ha øyne i nakken tilfelle de kom løpende bort. Her får dere se treningsøkten fra start, hvor jeg belønner at hun bare tråkker på matten først, så varierer jeg avstanden hun skal løpe og hvilken side jeg står på hele tiden Noen av de beste treffene i slow motion.
  7. Musti har tilbud nå
  8. Valpegjengen 2018

    De så skikkelig søte ut For noen små, spretne ører! Man lærer mye av å ha valp, og hver valp er en ny opplevelse, med nye utfordringer, nye gratis egenskaper og gir deg ny lærdom. Etter første valpen som endte opp med en å bli en ganske velfungerende hund, dog med hjelp fra en mor som har hatt et par hunder opp igjennom årene, så hang jeg meg veldig opp i hva jeg ikke skulle gjøre med neste valp. Men jeg har funnet ut at det er viktigere å ta med de positive tingene og tenke på hva man skal gjøre med neste valp. Ingen hunder er perfekte, og alle vil komme med noen utfordringer. Vi som eiere er heller ikke perfekte, så vi vil alltid gjøre noen feil. Men heldigvis så vokser de stort sett opp til å bli flotte velfungerende hunder alle sammen Så jeg vil stemme for de som alt har sagt det: kos deg med valpen din! Den kommer til å lære deg masse. Selvsagt spør her eller andre steder om dere møter på problemer og hvordan man kan løse de. Men ja, tissing, biting, raptuss og overtrøtte valper er litt av gamet. Men de blir heldigvis rolig tilslutt en dag. Angående aktivitet så tenker jeg alltid at det handler om en balanse her. Man kan fint være ute lenge med valpen. Jeg kunne være ute i flere timer ofte. Men vi gikk aldri særlig langt. Jeg lot henne utforske ting i eget tempo. Andre dager gjorde vi ingenting. Greit at valpen lærer seg at av og til skjer det også. Hundene har ikke vondt av helt rolige dager heller.
  9. Akkurat nå juni 2018

    Du vil definitivt se at hun blir flinkere! Du trenger overhodet ikke konkurrere! Men mange gjør jo det bare for å ha et mål for treningen. Uten å tenke på plassering eller noe slikt. Om ikke annet kan man jo konkurrere med seg selv - se bedring fra gang til gang. Gjør som @Wilhelmina sier: Finn et kurs! Jeg vet ikke hvor du bor, men ta kontakt med en hundeklubb eller en hundeskole i nærheten. Har du en god hundeklubb i nærheten så er oftest det den rimeligste måten å komme i gang på. Men man er avhengig av at klubben har et miljø for akkurat det du ønsker å holde på med. Litt rask googling så ser jeg at bichon frise brukes til litt av hvert Personlig traff jeg en på smellerkurs (smeller er en hundesport hvor hunden skal lære å finne og markere for en gitt lukt, først i bokser senere i rom osv. Litt som narkotikahuner gjør). Helt i motsatt ende av hundesportskalaen, med mer action - er en som trener agility:
  10. Valpegjengen 2018

    Åh, det blir lenge og vente til september altså, og følelsesmessig er det en berg og dalbane som veksler mellom å virkelig glede meg og skikkelig angst for at det bare blir enda en som enten er syk eller har mentale utfordringer Alle tispene(8 stk) tror jeg er en favoritt på hver sin måte, sånn rent tatt ut fra bilder da siden de er så små enda uansett, men pene, liker utstrålingen, blikket, holdningen osv så det blir gøy å se hvem og hva det blir og hvordan de utvikler seg, først og fremst mentalt En av tispene, så vidt passert en mnd nå Bra jeg har glemt/fortrengt hvor forferdelige valpemonstre de kan være samme hvor søte de er En annen Og en til Og enda en Noen er kraftige, andre litt lettere bygd, noen er litt "lengre" og noen er mer kompakte/kvadratiske, men alle veldig pene og korrekte i grunn. Normalvariasjoner vil jeg si. Fine farger /tegninger med godt pigment på samtlige, fine uttrykk og så langt ihvertfall så tegner de veldig bra mentalt også, men det er jo veldig tidlig å si noe særlig der enda. Totalt 13 aktive, friske, livlige, utforskende, trygge og frempå små valper
  11. Valpegjengen 2018

    Da har vi hatt Max i 3 uker snart, og han er ganske artig, dog lurer jeg noen ganger på om det er valp eller gjedde jeg har fått. Han har sine rolige stunder også da.
  12. Valpegjengen 2018

    La henne roe seg Spesielt om natten. Jeg vil tro du høyst sannsynlig gjør deg selv en bjørnetjeneste med å vekke henne før hun våkner selv og har behov. At du forstyrrer den roa som er kan fort bli valp som sover dårligere, styrer mer og antagelig da også må oftere på do. Jeg foretrekker også og få tatt tissingen ute i så stor grad som mulig, men noen uhell blir det og det har ikke betydning for noe annet enn at man må frem med vaskebøtta evt. Så ingen vits i å stresse med det, det kommer seg etterhvert. Men det er jo noen tiltak man ganske enkelt kan gjøre. Personlig har jeg sånne tisselaken fra apoteket e.l. liggende ved døren, evt flere plasser (kommer an på behovet). Målet er jo å unngå at de blir brukt, men er jeg for sen eller ikke får det med meg så blir det ikke noe søl som regel og tiss slipper å bli liggende på gulvet. I tillegg så foretrekker jeg og i stor grad starte med rotrening med en gang. Vi går heller ut da om det er behov/ønske om å herje litt, også jobber vi med ro inne (om behovet er der). Ikke sånn helt nazi altså, valpen får lov å være valp, men ser ingen behov for å stresse rundt å være overtrøtt etc. Og så lenge aktivitetsbehovet er dekt så sover de stort sett uansett, med eller uten hjelp til å legge seg til ro. Dette er selvsagt også en fordel ifht uhell i renslighetstreninga, så lenge de sover så tisser de ikke og det er lett å se når de våkner til og da går vi ut med en gang. Og når vi først er ute så går vi gjerne en liten runde eller er ute i hagen en stund så valpen får mulighet til å gjøre seg helt ferdig. Istarten er det stort sett slik som beskrevet og etterhvert som jeg begynner å få et lite bilde på evne til å holde seg før uhell osv så begynner vi gradvis å tøye lengden mellom hver lufting (i våken tilstand). Sover valpen får den selvsagt ligge i fred. Det er som andre har nevnt ikke sikkert at det å slite henne ut vil ha noen positiv effekt på biting og typisk valpeoppførsel. I verste fall kan det bli verre. Sies det iallefall, jeg har aldri opplevd det selv, på tross av høydriftige hunder og mye aktivitet, så jeg tror nok det handler mye om balansen i det man gjør også, ikke bare mengde eller hvor sliten etc. På den annen side så er det veldig mange fordeler med en godsliten valp(eller uansett alder på hund) så la gjerne valpen utfolde seg, og hjelp den å stenge av også. De trenger begge deler. Kan være greit å ikke bare leke da, men gå gjerne tur, søk etter leke eller godbiter og andre rolige aktiviteter også som ikke fyrer opp hunden så veldig. Og prøv å se an hunden din. Hvor mye den tåler og av hva før den evt begynner å koke over i stress. Personlig er jeg ikke redd for hverken mye fysisk aktivitet (mye er jo relativt ifht alder, men vi er nok generelt i mye aktivitet/mye ute ifht hva gjennomsnittet mener er passelig eller for mye) eller andre ting/aktiviteter ute. Ser gjerne at valpene rett og slett kan lære seg til å legge seg ned å sove ute som inne. Også i litt vanskelige miljø, ikke bare i hagen eller en stille flekk i skogen liksom. Og sover de så får de jo en mental pause også, selv om de er ute med oss og med rundt. Rundt 8 uker så er vi dog mest i nærmiljøet, blir kjent, utforsker, kanskje en liten tur på klubben (mest for utforskningen sin del der og). Vi er gjerne ute en 4 ganger pr dag i sånn ca 20 minutter eller noe pr gang(nå tenker jeg tur først og fremst ikke bare ute i hagen eller slikt). Da går vi bare å suller, titter på ting, snuser på alt, belønner litt kontakt, valpeinnkalling og hva annet som måtte falle seg naturlig der og da. Bare koser oss på rolig vis. Også begynner vi gjerne med litt enkel valpetrening, sitt, ligg og enkel start på øvelser til senere, kommer litt an på. Gradvis så blir disse turene ferre og lengre tid/lengde pr tur til vi er nede i 1-2 litt lengre turer eller treningsøkter. Det går relativt fort da, ila de neste 3-4 ukene er vi nok oppe i en langtur (time, halvannen kanskje, pluss noen luftinger og evt noen kortere lufteturer) Er vi ut på farten så blir det jo sånn det blir, men igjen, se an valpen de tåler ofte en del, og ihvertfall de som har vett til å slappe av litt innimellom selv om de er out and about. Ifht biting så er det jo flere ting du kan prøve, men samtidig må du nok bare regne med at det kommer til å være slik en stund enda uansett hva du gjør. Timeout kan du jo prøve, tvangsroing på fanget, "pipe" til når hun biter (som en annen hund/valp som får vondt), du kan prøve å avlede med leke/tyggebein/strø noen godbiter utover gulvet å se om det er nok til at hun glemmer det/roer seg litt m.m. Ifht timeout så ville jeg ikke klappet på hunden når den står i binge. Det ser jeg for meg bare fyrer den opp/holder den i gang (men sikkert ingen fasit som gjelder alle her altså) og at det da bare tar mye lengre tid. Hadde nok heller satt meg rett utenfor/rett ved og bare vært der uten å gjøre så mye mer utav det. Evt heller tatt henne på fanget.
  13. Rådyret Luna & podengoen Tellus

    Flinke begge to!
  14. Hund til nytte og glede

    Det skal mye til for min del før jeg gir opp en hund. De er individer, og alle har sine ting. For meg så er det en sånn glede å se hunden være trygg og glad. Å kunne tilby et godt hundeliv med alt det innebærer. Jeg har ønsker for hundeholdet, sånn i forhold til at jeg har lyst til å ha en hund som synes det er gøy å bli brukt til forskjellige ting, men jeg vil likevel ikke kategorisere det som direkte nytte, eller noe som må være på plass for at hundeholdet skal være til glede. Det skal være store problemer og utfordringer i hverdagen som ikke lar seg kombinere med det livet jeg har for at hunden ikke skal være til glede for meg. Jeg har ikke inntrykk av at jeg har møtt særlig mange som tenker annerledes heller. Tror aldri jeg har møtt noen som avliver eller omplasserer ved første dump i veien, tvert imot har jeg inntrykk av at folk er villig til å gjøre mye for at hunden skal mestre og fungere i hverdagen. Hvis hundeholdet ikke er til glede lenger, og det rett og slett ikke fungerer i det hele tatt, så ville veien likevel vært lang å gå før avlivning eller omplassering. Jeg har hatt en hund som var veldig uforutsigbar, som ble avlivet, og det var ikke fordi jeg ikke hadde glede av henne lenger, men fordi det ble overvekt av dårlige dager for henne.
  15. Norges "bærekraftige" rovdyrjakt

    https://www.hadeland.no/debatt/ulv/hadeland/hor-her-du-miljovernminister-ola-elvestuen/o/5-21-376809
  16. Norges "bærekraftige" rovdyrjakt

    Ulv burde få leve der de kan leve i en natur som har plass for ulvens levesett. Det å tro at ulv kan fungere i et område mennesket har overtatt og lever med sine tamdyr er en tragisk og urealistisk drøm. Tragisk at enkelte har fjernet seg så langt fra det virkelige liv at de ikke ser dette. Tragisk for ulven ,tragisk for folket som blir pådyttet et slikt problem. Et problem som våre foreldre og besteforeldre forsto og ryddet opp i. Generasjoner med kunnskap som en mange av dagens politikere ikke klarer å ta inn over seg eller evner å forstå.
  17. Operasjon, gammel hund

    Da er det nok finnålsbiopsi jeg tenker på. Jeg vet ikke hvor mye de kan se på sånne prøver, men på Midas tok de det på et par av kulene hans, og selv om han ikke kunne se nøyaktig hva det var, så så han at det så litt skummelt ut så vi valgte å fjerne de og sende de inn (biopsi?). Da viste det seg at det var mastcelletumorer. Vet ikke om det var at de spredte seg eller om de kom isolert sett, men de poppet opp overalt på han tilslutt..
  18. Hund til nytte og glede

    Mentalitet og helse er helt avgjørende for om en hund er til glede eller ei. For meg er hundene både familiemedlemmer, en hobby og de utfører en jobb på jakt. De gir meg mye glede, og det er derfor jeg har hund; fordi de er en berikelse, ikke belastning. Når hunden begynner å begrense livet mitt i stor grad er det ingen glede lenger. Jeg har ikke urimelige krav til en hund, med utgangspunkt i tidligere hunder kan jeg visst fint leve med en god del mangler i både lynne, helse og egenskaper. Det jeg ikke kommer til å finne meg i å leve med igjen, er en hund med dårlig mentalitet. Jeg har brukt 7 år på å trene og å tilrettelegge for en slik hund. Livet er for kort og jeg ønsker å bruke tiden min på mer kontruktive ting. Å være hundeeier byr på både opp- og nedturer, de fleste har vel et realistisk bilde på det? Jeg tror ikke noen tror at hundehold er plankekjøring. Man må legge ned arbeid i å få hunden slik man vil, akseptere at noen ting aldri vil bli som man vil og takle alle de ulike utfordringer som kommer ens vei. Spørsmålet er hva som er innenfor normalen av utfordringer, og når det begynner å gå på store mangler hos hunden? Vi har alle ulike forutsetninger for å håndtere ulike problemer. En barnefamilie har andre forutsetninger enn en enslig person, en person med erfaring fra tidligere adferdsproblemer har andre forutsetninger enn en person som aldri har hatt hund eller kun har måtte håndtert normale greier. Det en person kan leve med av diverse greier, er svært vanskelig for en annen. Uansett, når hundeholdet begynner å bli til mer fortvilelse/belastning enn til glede, da er det på tide å si stopp. Kommer man til det punktet er det bedre for både hund og eier at man skiller lag. Hunden kan få det bedre i en ny familie, eller på de evige jaktmarker hvis den har store helse- eller adferdsproblemer. Man skal ikke være så selvoppofrende at det å ha en hund blir selvdestruktivt, det må være tillatt å sette egne grenser. Heldigvis har vi kommet så langt i dag at det er blitt et mye større fokus på at mentalitet og adferd er arvelig. Det er ikke så mange år siden den gjengse oppfatningen i diverse hundemiljø var at ”man fikk den hunden man fortjente”. Jeg omgir meg tydeligvis ikke med slike personer som det indirekte siktes til i et par poster her. De som har hatt store problemer med sine hunder har ikke tatt lett på avgjørelsen om å avlive eller omplassere dem, de brukte mange år på å komme dit. Årsaken var ikke at hundene ikke (bare) var til glede for sine eiere, men at de måtte snu opp ned på livet sitt for å tilrettelegge for en hund som ikke fungerte andre steder enn innenfor husets fire vegger.
  19. Valpegjengen 2018

    Det finnes like mange ulike valper som eiere. Det er ikke alltid at det som er de standariserte rådene funker, man må liksom finne sin egen vei. Husrenheten er jo en bagatell tenker jeg. Nå er lillebøll her så godt som husren og var nesten det når vi fikk han, men det er noe jeg bryr meg veldig lite om, for det er noe som alltid kommer når valpen er klar for det fysisk. Det er akkurat som med barn. De er klare for å slutte med bleie når de er det, og da hjelper det ikke å bli oppgitt eller styre mer enn nødvendig med det. Valpebiting er også en sånn greie, og overtrøtte bøller er en del av valpetiden. Uansett synes jeg det kan virke litt mot sin hensikt å legge frem valpeeierlivet som noe rosenrødt der man bare kan flyte med, for sånn er det ikke for alle eiere eller for alle valper. Det finnes valper som er så mye mer enn det, og som man må tenke litt igjennom hvordan man gjør ting i det minste for at valpetiden skal bli levelig for alle. Vi har en valp nå som er en herlig, myk liten søtnos. Han gjør så mye rare ting og vi ler så mye av han, han er så trygg og selvsikker, men samtidig så kosete og god. Det eneste som har vært utfordrende har vært en intens og hard biting. Det går greit til en viss grad med biting, men når du har en valp som knappest kan håndteres uten at den biter deg til blods (satt på spissen), så må man tenke igjennom hva man selv gjør og hva som gjøres feil. For i mine øyne er det jeg som gjør noe feil da, når bitingen har gått til det nivået. Jeg har prøvd ulike teknikker (alle snille), uten at det har hatt særlig god effekt. Så da måtte jeg gå i meg selv og se på hvordan dagene er med han, hva er det jeg gjør som trigger han, og hvordan kan jeg endre det. Det jeg innså var at jeg må gjøre noe med holdningen min. Med stemmebruken og med hvordan jeg håndterer det de gangene han biter i noe han ikke kan bite i. For eksempel datteren min, eller meg skikkelig hardt. Så jeg har rett og slett funnet roen i meg selv, jeg snakker med dypere stemme til han, jeg er roligere i bevegelsene og istedenfor å si så mye så bruker jeg blikk og kroppsspråk for å vise han hva jeg ønsker, samtidig som jeg såklart belønner all ønsket atferd. Han får passe med aktivitet og hvile, både mental og fysisk, vi leker og har det gøy sammen, men jeg er roligere i alle situasjoner gjennom dagen, og lar meg for all del ikke stresse opp uansett. Det tok bare noen timer før han endret seg. Han er roligere, han legger seg lettere ned for å sove når han er trøtt, han biter ikke i buksebeina eller hendene mine lenger, han blir ikke frustrert og han er mye mer harmonisk. Det er helt vanvittig, men han er veldig vár på kroppspråk og holdning og måten jeg snakker til han på, og dermed har jeg gjort hverdagen mye lettere for han nå som jeg er tydeligere og roligere selv. Det høres kanskje banalt ut, og for mange så ligger den roen så dypt at det ikke er noe en reflekterer over, men som kanskje bidrar til at valpen blir rolig og mer avslappet. For andre er det ikke sånn, og derfor må man kanskje ta seg i det og virkelig være bevisst på bevegelser og måten man snakker til valpen på. Det hjelper ikke å trene ro eller prøve å roe valpen om man er irritert eller stressa inni seg. For meg så har dette gjort hverdagen mye mindre bloding og triveligere både for meg og lille krøllebølle som nå sover søtt ved beina mine
  20. Valpegjengen 2018

    Jeg blir alltid deprimert når folk henger seg opp i husrenheten når de får valp... det er jo det minst viktige i den første tiden! Man bare regner med å være godvenn med vaskebøtta en stund, valpen blir husren når den er fysisk moden - og det varierer jo veldig når de er det - noen er husrene tidlig og andre tar det lengre tid med. Jeg har aldri giddet gå ut med valper om natten, blir det dam og sjokoladepudding om morgenen, so be it, nattesøvn er mye viktigere synes jeg (samt at valpen bør jo ikke få som vane at om natten da har vi pause fra sovingen så vi kan ha litt natte -raj-raj). Våre valper har blitt fort renslige om natten - men så får de alltid sove sammen med oss i seng (eller på madrass sammen med en av oss når de er så små at man er redd de skal falle ut av sengen). Og en sovende valp, lager ikke tiss. Og en valp som får sove inntil og være trygg den første tiden, den sover dypt og lenge den. Så klart at det var litt bråhast å komme seg ut om morgenen, og natten var gjerne slutt ved 6-7 tiden, men ulvetimen fikk man sove ihvertfall! Det viktigste man gjør, er å lære valpen hvor morsom man er, hvor lønnsomt det er å komme til sitt menneske, at da vanker det godteri/lek/juleaften&bursdag. Man legger grunnlaget for sitt fremtidige forhold simpelthen. Det er det viktigste av alt! Så er noen valper mer selvstendige og uavhengige enn andre med stor utfartstrang så man er henvist til langline de første par årene liksom - men det rokker allikevel ikke ved at man er en person som hunden veldig gjerne kommer til når man roper på den (såfremt man ikke har viktigere ting fore hvilket unghunder ofte kan ha - men når de roer seg og blir mer voksne så huskes det veldig godt dette grunnleggende forholdet). Jepp, har også en gang i tidenes morgen blitt anbefalt å gå og gjemme seg hvis valpen ikke er opmerksom nok for da blir den engstelig - og til det kan jeg bare si My ass! Var en superfin måte å miste bort valpen på.. (var tilfeldigvis en labrador det også.. han hadde det helt greit alene i den store verden han! ). Men også det er veldig forskjellig fra valp til valp og rase til rase hvor føreravhengige og oppmerksomme de er. Og man belønner med det valpen liker - ikke hva man synes valpen skal like (feks kos er ikke verdens beste belønning generelt.. senere kan det bli en belønning for noen hunder, men i førsten bruker man lek&godbit sammen med ros. Etterhvert kan man "delbelønne" med ros for rosen assosieres med noe positivt uten å være direkte positivt i seg selv). En viktig ting til, er å lære valpen å bli håndtert og få klippet klør uten vill-vest, bli undersøkt etc Lære den å ha på bånd, sele, dekken, potesokker. Valpen må få oppleve verden og lære at du beskytter den skulle det bli noe problemer som skremmer vannet av den. Så man lar den ikke leke med alle hunder, man går inn og stopper leken ser man at valpen synes det blir for mye. Og uteliv/mosjon - det tar man på valpens premisser. Min lille Shy feks var med på skiturer fra hun var 10 uker. Vi kjøpte pulk som hun skulle kunne sitte i skulle hun bli sliten - men aldri i verden at hun ville sitte i pulk! Av og til kom hun og satte seg på skiene ens, og da tok man en pause før man gikk videre. Mengden er helt avhengig av valpen! Valpebiting: mange tips her men primær-rådet mitt - ikke lag noe vesen av det (krever mye selvdisiplin når nålene klappes sammen rundt ens følsomme nese feks) for da kan det fort bli en vedvarende greie. Valpebitingen slutter når de har fått voksentennene sine (fine runde tenner som ikke er så vonde å bli bitt av). Og utover det, gjør som @Mari - kose seg med valpen! (Selv har jeg stortsett syntes at valpetiden var helt grusomt.. av alle hunder jeg har hatt, er det bare en jeg virkelig koste meg med, de andre har bare vært å holde ut til de ble eldre - for den voksne hunden i enden av valpetiden er vel verdt all verdens kjas!)
  21. Hund til nytte og glede

    Skjønte jo det, og hadde lyst til å diskutere videre ut fra egne tanker.
  22. Hund til nytte og glede

    Nei, det var bare mine tanker siden det var spørsmålet
  23. Hund til nytte og glede

    Men hvor går da grensa for "litt vanskelig" og "fryktelig vanskelig"? Og hvem av oss avgjør hva som er hva? Jeg føler ikke at det ligger et "bare" der. Jeg tror ingen forventer at alt skal være rosa skyer hele veien (ingen ting i livet er det, med mindre man er medisinert ), men der finnes jo en hel masse ting som kan dempe gleder og følelse av tilfredshet (ikke bare ifht hund altså, men på generell basis). Jeg synes det er særlig interessant å diskutere dette med bl.a. deg, da jeg vet at vi har litt forskjellige syn og holdninger ifht enkelte ting. Det er en berikelse for meg, det å få en mulighet til å forstå hvorfor du mener som du gjør Jeg kan ikke alltid si at jeg skjønner det, men det gir meg jo noe å tenke på. Jeg tror erfaringer spiller en rolle, samt miljø og mere til Og jeg synes alle aspekter som tas opp her er veldig interessante. For meg ligger det veldig mye i uttrykket "glede med hund", og som nevnt i startinnlegget kan jeg dra denne i veldig mange retninger. @QUEST Tror det er et fåtall som sender vekk hunden sin pga bagateller. At noe av det som frustrerer enkelte kan oppfattes som idiotisk for andre er en helt annen sak, men da ligger det mer i mangelen på å forstå at andre ikke har samme tanker og følelser rundt akkurat dette. Hundeeiere er sinnsykt flinke til å dømme hverandre, og man setter seg selv gjerne som en mal på hvordan ting skal være. Dette gjør vi alle i større eller mindre grad.
  24. Hund til nytte og glede

    Mulig det. Men jeg må jo si at jeg har hund til stor glede, selv om det også innebærer mye frustrasjon, sorg og ulempe å ha disse dyrene. Likevel, jeg har dem jo i all hovedsak til glede. Jeg ville ikke kalt det noe annet.
  25. Operasjon, gammel hund

    Joda, det er også en mulighet, litt avhengig av klumpens struktur. Men det kan være forstyrrende det også. Fikk tatt nålebiopsi av en kul på hunden, da hun var relativt ung. Da med mistanke om at det var en væskefylt cyste.
  26. Hund til nytte og glede

    Det er vel mere følelsen av at det ligger et "bare" inni der på noe sett. Hund skal (bare) være til glede. I og med at det er en setning som ofte gjentaes så fort noe blir litt vanskelig ..
  1. Load more activity
×