Gå til innhold
Hundesonen.no

All aktivitet

This stream auto-updates

  1. I går
  2. Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️
  3. Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund. Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på. Håper det går bra med hunden til venninna di. Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel.
  4. Polfarer

    Briard

    Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
  5. Siste uke
  6. Nire

    Briard

    Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
  7. Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  8. Jeg hadde gjort det, evt. alliert meg med venner som kan komme å gi godbiter om han er godbitmotivert. Det gjorde jeg med min, fikk folk jeg trener med til å gi ham mye godbiter så han forbandt folk med noe godt. Å besøke stevner/utstillinger kan også hjelpe, siden de fleste der har nok med sine egne hunder. Men her må du se ann hvordan du tror han vil takle det. Men ville nok vurdert å ventet til utesesongen så det er mulig å trekke seg litt unna. Veldig kjedelig når sånn skjer. Min ble redd etter ett dyrlegebesøk, da han hadde skadet seg og besøke gjorde vondt når han var ca 4 mnd. Han er ennå litt skeptisk til "nye" folk hjemme(om folk han kjenner kommer på besøk osv), men det går fort over når han kjenner dem igjen. Ute er han mer ubestemt da folk er både litt skumle og kjempekule. Men oftere kule en skumle nå heldigvis.
  9. Hei! Vi har dessverre hatt et par uheldige hendelser der "hundevante" mennesker (de har hund hjemme og tenkte dette var gøy..) har løpt mot valpen min for å "leke". Dette har resultert i at valpen min har blitt redd for fremmede mennesker, og han bjeffer derfor så fort noen går forbi han når vi går tur. Dette gjelder også andre hunder. Vil det være en idé å bare dra en tur til byen og observere mennesker? Vi kan ikke observere så mange her hjemme, da må vi gjerne sitte ute i timesvis. 😅 Vi går allerede på valpekurs og der er det null problemer, men andre hunder og mennesker er vanskelig for han. Dette gjelder også selv om han får hilse på de da han nå synes det er skummelt å hilse på nye mennesker. Fryktelig kjedelig, men det er jo bare noe vi må jobbe med å få vekk. Kan også nevnes at rasen generelt er litt nervøs og vi jobbet derfor MYE med sosialisering. Veldig synd at det ødelegges av noen dårlige opplevelser som disse. 🫠 Nå har vi fri i påska, så tanken min er egentlig å bare dra ned til byen og sitte litt på avstand med godbiter så han kan observere og se at mennesker slettes ikke er farlige. Men jeg tar gjerne imot tips da dette er første gang noe som dette har skjedd med meg.
  10. Kommer helt an på om eier er sitt ansvar bevisst og ikke kommer til å ha hunden løs igjen eller ikke. Kontakt eieren først og fremst og prøv å komme til en enighet.
  11. maysofie

    DNA test

    Har brukt MyDogDNA til nesten alle mine, kjøper når det er salg. Angående genetisk diversitet så kan jeg alt for lite om de forskjellige labene og testene deres, men dette er også inkludert i MDD i tillegg til sykdomspanel og en haug tester for andre trekk (pels, farge osv.).
  12. Debbie

    DNA test

    Takk for svar:)
  13. Er på jobb, så ferie. Hater den siste dagen på jobb før ferie... den føles som et år.
  14. LØJ

    Akkurat nå, 2024

    Våknet til full vinter igjen...er det lov å være litt lei snø nå😑
  15. Det er bekymringsverdig mange tikkende bomber der ute av forskjellige slag som burde vært stoppet lenge før de går av og man kommer dessverre ingen vei med en anmeldelse uten dokumentert bevis fra helsepersonell på fysiske skader. De vil ikke bruke ressurser på å heve så lite som et øyenbryn for å se på denne saken eller ta det noe videre og det vil ikke gi noen form for konsekvenser da vedkommende heller aldri vil få greie på anmeldelsen, med mindre du forteller det. Eventuelt kan du legge inn en bekymringsmelding hos Mattilsynet om du har inntrykk av dårlig hundehold.
  16. Problemet er bare at å gi opp var det siste jeg ville gjøre. Det er mange faktorer som spiller inn her, men forsøker å holde igjen litt og ikke legge ut for mange detaljer ut i det offentlige. Veterinær uttrykte bekymring for hans helse og at livskvaliteten burde vurderes. Da jeg nevnte dette valgte de å hente han tilbake for tettere oppfølging og etterhvert nytt hjem. På det tidspunktet var jeg utslitt mentalt og fysisk så jeg aksepterte i god tro om at det på sikt er til det beste både for han og meg. Har i etterkant forsøkt å oppnå kontakt uten å lykkes så jeg får vel aldri vite om noe av det blir fulgt opp og må bare stole på at dette var riktig avgjørelse. Hadde jeg visst med sikkerhet at dette er til det beste for han ville jeg levd mye lettere med det.
  17. Jeg har vært i en lignende situasjon. Tok til meg en hund som hadde større problemer enn jeg viste og jeg klarte ikke å takle de da. Han hadde også vært omplassert før han kom til meg. Måtte tilslutt omplassere ham jeg også, han kom til nye eiere og levde der lykkelig ut livet, da de hadde mulighet for å gi ham det han trengte. Veldig vondt for meg men helt klart det beste for ham. Sorgen gikk heldigvis over etterhver som det gikk opp for meg. Noen ganger er man bare ikke rett eier for hunden uansett hvor mye man ønsker det, og det er ikke å "gi opp" å innse det. Var vanskelig når jeg senere fikk valp, livredd for at jeg ikke skulle takle det, men det var en helt annen opplevelse. Har også hatt omplasseringshund senere, også hun med problemer, men helt andre enn den jeg måtte omplassere, slet litt i begynnelsen da, men siden de ikke var like ille ble det ganske fort bedre. Så om du får deg ny hund senere vær oppmerksom på at følelsene kan komme tilbake, men de går forhåpentligvis fort over når du ser at ting er annerledes.
  18. Hunden var i bånd når det skjedde men går ofte løs også, kastet seg ut i båndet under passering og fikk tak i venninnen min sin hund, som heldigvis fikk revet seg løs, antageligvis fordi angripende hund ikke fikk godt nok tak. Dette er en hund jeg anser som en tikkende bombe, som gjentatte ganger har vist aggressiv oppførsel ovenfor andre hunder i flere sammenhenger.
  19. Jeg tenker det kommer litt an på. Var det et uhell? Kom hunden seg løs, rømte fra en hage, kom for nær i en passering? Eller var hunden løs uten kontroll "med vilje"? Hvis det faktisk er en uansvarlig hundeeier som har hunden løs uten kontroll, og dette er noe som skjer regelmessig, ville jeg vurdert å anmelde det. Det blir kanskje henlagt denne gangen, men om det skjer flere ganger har det mer tyngde.
  20. Hunden til venninnen min ble angrepet uprovosert av en annen hund i dag. Den slapp heldigvis unna med skrekken, så spørsmålet er derfor: anmelde eller ikke anmelde? Saken blir antageligvis henlagt på grunn av manglende ressurser uansett, men for å understreke et poeng. Hadde offeret fått skader hadde vi ikke vært i tvil, som vi er nå. Vi sitter på alle opplysninger om den uansvarlige hundeeieren.
  21. Håper det hjalp å få skrevet litt. Det er flere historier på forumet om folk som har måttet gi slipp på en elsket venn fordi de ikke har greit utfordringene. Jeg vil ikke si det er å "gi opp", tvert i mot er det jo å gi hunden en ny mulighet til å kunne få det bedre! Jeg tenker jo litt at her har noe gått galt fra starten, om ikke du eller de som omplasserte greide å vurdere at utfordringene ville bli for mye. Man er såklart ofte optimistisk med tanke på hva man skal greie med en hund, men bare å være glad i og forståelsesfull ovenfor hunden er ikke nok når det er adferdsproblemer. Da bør man på forhånd vite at man har støtte fra instruktør eller trener og erfarne folk. Uansett så tenker jeg at du har gjort det beste du kan gjøre; å gi hunden en ny sjanse. Og med deg på veien har du antageligvis fått verdifull lærdom som vil komme neste hund til gode.
  22. Hei. For ikke å gå så alt for mye i dybden ønsker jeg egentlig bare å lufte tankene mine og høre om noen har vært i lignende situasjoner og hvordan takle det i ettertid. Jeg hadde en hund til prøveadopsjon hjemme hos meg en stund, og jeg ble så utrolig glad i den hunden i løpet av den tiden vi var sammen. Det var fult fokus på han hele tiden og det føltes ut som det bare var han og meg mot resten av verden. Jeg var fast bestemt på å aldri gi han fra meg uansett hva jeg mottok av velmenende råd fra andre. Det siste han trengte var enda en omplassering etter å ha forsøkt flere hjem. For å gjøre en lang historie kort ble utfordringene alt for mye for meg å takle på egenhånd og jeg hadde ikke nok kompetanse til å kunne ta meg av en hund med så mange problemer alene. Dette gjaldt både fysisk og psykisk, men adferdsproblemene var det som veide tyngst i forhold til å komme frem til den avgjørelsen om å la de se etter et mer egnet hjem med mer erfaring rundt akkurat det. Jeg vil kun det beste for denne hunden, problemet er bare at jeg sitter igjen helt helt sønderknust. Kan ikke huske sist eller om jeg i det hele tatt har opplevd å være så lei meg, trist og fortvilet noen gang over så lang tid. Tankene surrer rundt alt.. Kunne jeg ha klart det ved hjelp av hundetrener, adferdsspesialist, veterinær (som vi forsåvidt også jevnlig var hos hvor jeg ble møtt med forståelse og det i tillegg ble gjort en del funn).. økonomien til akkurat det er også et spørsmål og heller ingen garanti for at det ville bli bra. Og for å si det som det er.. Ja, adferden var tidvis ekstrem.. Kort beskrevet kan man forestille seg omtrent alt av adferdsutfordringer i mer eller mindre grad. Jeg vet innerst inne at det ikke er noen vei tilbake og at valget allerede er tatt, men i ettertid har jeg slitt enormt og alle fibrene i kroppen skriker hele tiden etter å ville fokusere på de gode tingene og små fremskrittene vi hadde tross alt.. Vet ikke helt hva jeg vil frem til, egentlig bare om noen har stått i samme situasjon, blitt stupforelsket i en hund dere omsider måtte levere tilbake, og konstant lurer på hvordan det går med? Kom dere over sorgen og klarte dere eventuelt å føle glede over en annen hund på et senere tidspunkt? (uaktuelt pr nå, vil bare høre deres erfaringer). Denne hunden vekte så sterke følelser i meg på godt og vondt at jeg føler meg helt ærlig som et emosjonelt vrak best beskrevet. Tross alle utfordringene følte jeg at jeg "så" han og at det han gjorde var å rope etter hjelp, men så klarte ikke jeg heller å redde han.. Jeg er fortvilet over det hele og burde til nå kanskje ha klart å komme meg litt videre, men jeg kan verken tenke på det eller snakke om det uten å bli gråtkvalt og jeg sliter i hverdagen og med nattesøvnen. Tanken på at han måtte tilbake på et enerom i påvente av nytt hjem etter å ha ligget sammen med meg i sengen hver natt over lengre tid er ekstremt hjerteskjærende. Jeg ville så sårt få det til, men det gikk på bekostning av alt annet av normale gjøremål og sosialt liv. Absolutt verdt det i en periode, spørsmålet er bare hvordan hadde det sett ut fremover i tid, ville det gått.. Ja, alle de tankene.. Jeg bare håper inderlig at han får det bra et annet sted som kan og klarer å gi han det han trenger. Han var så utrolig vakker…
  23. Legger ved et bilde til sammenligning, av sikkert påvist urinstein fra en annen hund
  24. Er det virkelig ingen her som har kunnskap om radiologi som kan si noe om bildene?
  25. Etter han har tisset spontant har han mye resturin igjen, hadde 6 dl resturin da han var hos veterinær sist, etter han hadde fått tisset. Virker jo som om han bare får tisset når trykket er for stort for hva som måtte blokkere.
  26. Du nevner også at han "kan tisse ukontrollert i store mengder inne". Det kan faktisk ha en sammenheng, og mye drikking er et symptom på mange ting som berører urinblære og nyrer. Som igjen fører til problemer med å tisse.
  1. Load more activity
×
×
  • Opprett ny...