Gå til innhold
Hundesonen.no

Sollijene

  • innlegg
    5
  • kommentarer
    8
  • visninger
    9,190

Introduksjon


Sunlily

visninger

 Share

Noen av dere kjenner nok til oss allerede, og andre ikke. Jeg har vært medlem av sonen fra jeg var ganske liten og fortsatt gikk på småtrinnet på barneskolen og har alltid hatt en stor interesse for hund. For all del, jeg har hatt flere hunder i livet mitt enn jeg er stolt av å ha hatt, men som for mange andre så har det hatt sine årsaker til det. Jeg vokste opp med min Bichon Frisé, og fikk senere også en alaska husky. Rocky og Hero har begge tidligere vært presentert på sonen, men begge disse guttene har hver sin plass blant stjernene nå. De har begge to vært med på å lære meg mye om hund og hundehold, og formet meg som den hundeeieren jeg er i dag. De var der for meg i en trøblete oppvekst, og jeg for de i en trøblete hverdag med seperasjonsangst. Å leve et liv med en hund med seperasjonsangst er vanskelig. Å leve et liv med TO hunder med seperasjonsangst er ikke akkurat veldig mye enklere, men vi klarte det på sett og vis. 

Da jeg ble 18 kjøpte jeg meg min første aussie, og siden da har jeg hatt rasen veldig nært til hjertet. Det er noe ved rasen som jeg ikke klarer å finne i noen annen rase - og tro meg, jeg har prøvd. Jeg vet ikke om det bare er jeg som alltid har kjempeuflaks eller hva greia er, men jeg stusser litt over hvordan alle kan insistere på at aussien er så frisk når jeg til stadighet får et eller annet rusk på mine hunder - rusk som jeg ikke har kunne påført de selv. Jeg ser andre som sliter med epilepsi, mange som sliter med HD, AD, øyensykdommer, kreft... you name it. Vi har individer med dårlig mentalitet, tannmangel og tidlig tannstein,  og att på til har vi et ganske dårlig rasemiljø. Så når folk fortsatt kan insistere på at rasen er en av de friskere rasene, så blir jeg jo litt redd. Er det virkelig enda flere sykdommer jevnt over på alle andre raser? Og dette har vært årsaken til at jeg har sett på andre raser. Fordi jeg ganske enkelt er lei av å "aldri" få et friskt individ på alle punktene jeg ønsker. 

Likevel, ender jeg alltid opp med en aussie. Alltid. De er fjollete, de lærer raskt, de er ikke for store, ikke for små og de har et utseende som appellerer til meg. De har humor og fjaser, de er robuste hunder som aldri sier nei til nye utfordringer og de bare generelt er noe av det beste jeg vet i hundeverdenen. Du får de i alle fargevarianter, med og uten haler, store og tunge, små og nette, masse pels, moderat med pels, lette ører, tunge ører, masse arbeidslyst, ingen arbeidslyst, glade og sosiale hunder, reserverte hunder... Ja, mulighetene er uendelige virker det som, og det finnes liksom ingen begrensninger... ja, for uten om i det du helsetester de, hvert fall om du heter Charlotte og er meg. Da kommer det på løpende bånd det ene problemet etter det andre. 

 

IMG_8266.thumb.jpg.89cf0357e4e7f8340545ec0fac299243.jpg

Men, nok om det. La oss få en litt mer positiv sving over innlegget! 

For tiden bor jeg i Drammen med hundedyrene og samboer, vi trener og går turer, og gjør egentlig det som passer oss når det passer oss. Vi trener konkurranserettet mot lydighet og bruks, og litt rally og agility på siden. I tillegg til dette stiller vi en del ut og det er sjeldent vi har helgefri sånn generelt. Jeg er overmiddels glad i fotografering, så det blir ganske ofte med på tur og treninger, og med det blir det også veldig mange bilder. Så mange bilder at sambo til tider kan irritere seg over at jeg alltid skal ut for å ta bilder. 

Hjemme bor to aussiefrøkner - henholdsvis Moltres fra Russland på 2,5 år og Tirith fra Italia på 1,5 år. I tillegg har jeg Celebi fra Frankrike på 2,5 år boende ute på fôr (hun er så klart også en aussie). Både Moltres og Tirith har egne tråder som oppdateres type tre ganger i året her inne, men i og med at jeg er så glad i å snakke om de kan de alle få en kjapp presentasjon. 

 

Moltres kom til meg fra kennel Fraytal i Russland da hun var 4,5 mnd gammel. Hun kan være en håndfull for alle andre, men i mine øyne er hun en veldig enkel frøken å ha med å gjøre. Hun vet hva hun vil, liker orden og system og er en ganske bestemt tispe, men hun har humor og kan finne på de merkeligste ting. Noe av det jeg husker best fra valpetiden hennes var hvor glad hun var i apportering da allerede... Hun hadde en usedvanlig spenst til tross for høyden sin, og kom en dag apporterende med et melkeglass. Hvordan hun fikk tak i det og enda klarte å bære på det, og i det hele tatt hvordan det fikk plass i munnen hennes forstår jeg ikke. Jeg var derimot ikke like imponert når hun hadde fått tak i brødkniven og kom glad og lykkelig apporterende med den og...

Moltres er en kreativ sjel med en fantastisk luktesans. Hun kan lokalisere en godbitsmule hvor som helst uavhengig av hvor mange bokser, esker, skap, låser og dører hun må gjennom - og hun får tak i de. Det kan til tider helt ærlig være ganske frustrerende, men samtidig kan man ikke gjøre noe annet enn å riste på hodet og le over hvor smart (og desperat) hun egentlig er.

IMG_4950.thumb.jpg.25ed71314fa74d7f5c5c71ceabbe9d40.jpg

Tirith  kom fra kennel JustAussie i Italia og er niesen til Moltres. Hun eies med sambo, og skulle være hans hund. Nå har det seg slik at vi har litt forskjellig syn på hvordan man gjør en aussie til en glad og fornøyd aussie, Så det er jeg som står for treningen, matingen og alt arbeidet, mens han står for kosingen... Hun er en arbeidsmaskin uten like, og virkelig elsker nye oppgaver (for øvrig elsker hun gamle oppgaver også, så lenge hun får være med)... Hun er en gledesbombe uten like, og ingenting kan få denne frøkna til å slutte å logre. Og ei klarer noen å la være å smile eller smelte for hennes personlighet uansett hvor sure de enn måtte være. 

IMG_5115.thumb.jpg.5ba937340d68b1714eb57db99c0b4fcb.jpg

 

Celebi flyttet til Norge fra Frankrike høsten 2016 2,5 år gammel, og bodde hjemme hos meg en periode for sosialisering og miljøtrening før hun flyttet til fôrvert ikke veldig lenge etter. Hun har vokst opp hjemme hos oppdretter med åtte andre hunder boende i hus, men har vært relativt lite utenfor oppdretters eiendom så hun fikk litt kultursjokk da hun satte sine bein på norsk jord. Hun er en glad aussie som virkelig har begynt å blomstre opp mer og mer etter hvert som selvtilliten hennes har bedret seg. Hun er hjemom engang i blant så hun er absolutt en del av #teamSunlily's. 

IMG_8183.thumb.jpg.7b73f000d358f099c786171bc1c5ee6a.jpg



#TeamSunlily's

 

 Share

3 kommentarer


Recommended Comments

På 10.3.2017 at 9:19 PM, RAH skrev:

Fint innlegg, fine bilder og ikke minst veldig fine hunder! :)

Tusen takk :)

11 timer siden, Red Merle skrev:

Her skal jeg følge med :D Fineste aussie gjengen jeg vet om !!

HAha, du ass :P Får se hvor vidt jeg klarer å holde denne oppdatert da... Du kjenner jo meg :innocent:

Lenke til kommentar
Gjest
Skriv en kommentar...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Opprett ny...